Den store migrasjonen / gnuvandringen
Verdens mest spektakulære dyrevandring, «The Great Migration», finner sted i Serengeti-Mara-økosystemet i området på grensen mellom Kenya og Tanzania. Her vandrer omkring 2 millioner dyr etter vann og nytt gress. Det finnes omtrent 1,5 millioner gnuer, 250 000 sebraer, over 300 000 Thomsons gazeller og andre antiloper, blant annet eland.
Et syn man aldri glemmer
Økosystemet er på størrelse med Danmark, og nesten ¾ av året befinner dyrene seg i Tanzania, som har hoveddelen av områdene hvor de lever.
Men nok det mest spektakulære synet er når dyrene krysser elvene, blant annet Grumeti i Tanzania, og ikke minst Mara-elven i Kenya, hvor de fleste kryssingene foregår.
Her venter noen av verdens største krokodiller, og i tillegg er faren for å brekke ben eller drukne overhengende.


Den evige reisen etter vann og gress
Selve migrasjonsruten er nesten 1000 km, men siden den ikke foregår i en rett linje, regner man med at dyrene årlig tilbakelegger omtrent 3000 km.
Det kan være stor variasjon i ruten og tidspunktet fra år til år, noe som gjør at man ikke kan snakke om en «typisk» migrasjon. Tilgjengelighet på gress og vann kan variere mye, og er den mest styrende faktoren for dyrenes vandringer.
Det skal også nevnes at det finnes mindre migrasjoner i andre retninger enn hovedmigrasjonen, og at det er en del dyr som ikke migrerer. Det gjør at man som safarigjest alltid vil kunne oppleve en del dyr i forskjellige områder.

Migrasjonens rute
I begynnelsen av året befinner langt de fleste dyrene seg i den sørligste delen av ruten: Ngorongoro-reservatet, den sørlige delen av Serengeti nasjonalpark og tilstøtende områder. Her fødes rundt februar 400 000 gnukalver synkronisert, slik at det primært skjer innen tre uker og for det meste om morgenen, slik at de har dagen til å lære å løpe, siden mange rovdyr er mindre aktive på dagtid.
Noen ganger befinner de store flokkene seg i områder utenfor turisters rekkevidde, andre ganger er de lett tilgjengelige – dette kan endre seg i løpet av få dager.
I april–mai, som er den store regntiden, begynner vandringen nordvestover mot Serengetis vestlige og nordlige områder.
Etter regntiden i juni–august går det nordover mot Masai Mara, både innenfor og utenfor Serengeti.
Fra august–oktober befinner hoveddelen av migrasjonen seg som regel i Masai Mara i Kenya. Her finnes sumpområder med permanent vann, og i tillegg faller det på grunn av de omkringliggende fjellene og Victoriasjøens nærhet regn i Mara, mens det er tørt i de øvrige områdene, så gresset er ofte svært frodig på denne tiden av året.
Rundt november er gresset i Masai Mara spist opp, og den lille regntiden gjør at gresset kommer tilbake lenger sør, og vandringen går de neste to månedene relativt raskt gjennom den østlige delen av Serengeti til Ngorongoro-områdene.
Migrasjonens bevegelsesmønstre


En av naturens suksesshistorier
Den store migrasjonen er en av de få suksesshistoriene i naturen – selv om historien startet for et par millioner år siden.
«Rinderpesten» oppsto på begynnelsen av 1900-tallet og desimerte antallet antiloper til omtrent 50 000, og Bernhard og Michael Grzimeks tellinger på 1950-tallet viste rundt 100 000 gnuer. I dag er det altså 15 ganger så mange – en av jordens syv underverker.















