Det kreolske Mauritius
Historien bak navnet Mauritius danner et utmerket utgangspunkt for å se nærmere på øyas nåværende kreolske befolkning – og ikke minst dens kulinariske univers.
Hva ligger i et navn? Vi vet ofte godt hva land og øyer heter, men det er sjelden vi vet hvordan de har fått navnene sine. Hvis du noen gang har tenkt litt over det, vet du sikkert at steds- og bynavn i et land eller område kan si mye om hvem som har vært der, og hva som har skjedd.
Mauritius
I det tiende århundret kalte araberne øya for Diba Margabin, men den lå for langt unna til at de kunne kolonisere den.
På 1500-tallet kom portugiserne og ble enige om at Santa Apolonia var et passende navn. Portugiserne ga imidlertid raskt opp øya, da den ikke lå gunstig til for handelsskipene deres, og i 1598 ankom fem nederlandske skip som hadde blitt blåst av kurs ved Kapp det Gode Håp.
Nederlenderne ga øya navnet Prins Maurits van Nassaueiland, etter Nederlands stattholder, prins Mauritz av Nassau. Den latinske versjonen av prinsens navn er Mauritius, og det er i dag alt som er igjen av øyas opprinnelige nederlandske navn.
Etter en del strabaser ga nederlenderne opp forsøket på å kolonisere Mauritius, og i 1710 kom franskmennene.
Navnet ble igjen endret, denne gangen til Isle de France, og det lyktes å få på beina et stabilt samfunn som til og med i en kort overgangsperiode (under revolusjonen) nesten var en uavhengig stat.
Fra fransk koloni til britisk herredømme
Franskmennene fikk imidlertid bare lov til å beholde øya i 100 år, og som en del av Napoleonskrigene invaderte en britisk styrke øya i 1810.
En del av fredsavtalen i 1814 var at de nye eierne skulle respektere øyas språk, skikker, lover og tradisjoner, men navnet ble endret tilbake til det nederlandske Mauritius, sikkert fordi britene ikke ønsket å eie en øy som bar navnet på erkefienden.
Mauritius har ikke skiftet navn siden den gang, ikke engang ved uavhengigheten i 1968, men befolkningens historie er minst like broket som navnet.
Mauritianerne
Mauritianerne er, som tidligere nevnt, en broket gruppe. Indo-mauritierne, som utgjør den største befolkningsgruppen, er etterkommere av indere som kom til øya på 1800-tallet for å arbeide i sukkerrørsmarkene, og av sikher som ankom i begynnelsen av 1900-tallet for å slå seg ned som leger, advokater og handelsfolk.
Spesielt sikherne bidro i stor grad til å legge grunnlaget for Mauritius' økonomiske fremgang, og indo-mauritierne dominerer i dag øyas politiske og økonomiske liv.
En mangfoldig befolkning
De mauritiske kreolene, den nest største gruppen, er etterkommere av afrikanere fra Øst-Afrika og Madagaskar, som ble ført til øya som slaver for å arbeide på plantasjene.
Det finnes også en del mauritier av kinesisk avstamning, samlet under den sino-mauritiske befolkningsgruppen.
I tillegg kommer de anglo-mauritiske og de franko-mauritiske mauritierne, som er av henholdsvis britisk og fransk avstamning.
Som i visse andre afrikanske land utgjør de to sistnevnte gruppene en liten, men økonomisk sterk del av befolkningen.
Kanskje på grunn av mauritiernes egen blandede bakgrunn tar de godt imot fremmede og er kjent for å være søte, snille og svært imøtekommende mennesker.
Språkene på Mauritius
Det offisielle språket på Mauritius er engelsk, noe som betyr at alle offisielle dokumenter skrives på engelsk, og at undervisningen i skolene hovedsakelig foregår på engelsk (fransk brukes som tilleggsspråk).
Der engelsk er det offisielle språket, er fransk det uoffisielle; størstedelen av befolkningen snakker flytende fransk, og de aller fleste mediene sender på fransk.
Det tredje og mest utbredte språket på øya er mauritisk kreolsk, som hovedsakelig er basert på fransk, men også er krydret med engelsk, nederlandsk, portugisisk, kinesisk, indiske dialekter og annet godt.
Mauritisk mat
Akkurat som mauritierne representerer det beste fra sine respektive hjemland, er det mauritiske kjøkkenet en fantastisk blanding av mat fra alle verdenshjørner.
Det sies at en typisk dag på Mauritius starter med amerikansk frokost, fortsetter med indisk lunsj og avsluttes med kinesisk middag.
Smakopplevelser fra hele verden
De grunnleggende ingrediensene i matlagingen er tomater (kjent på øya som «pommes d’amour» – «kjærlighets-epler»), løk, ingefær, hvitløk og chili.
I tillegg inngår ofte palmehjerter, reker, kalvekjøtt og villsvin samt alt det gode fra havet, og det er ikke uvanlig at flere stiler blandes sammen i ett måltid.
Fransk forrett, kinesisk hovedrett og indisk dessert… La oss la bildet stå et øyeblikk.
Det er noe for enhver smak i Mauritius’ kjøkken, og hvis veien til hjertet ditt går gjennom magen, vil du bli håpløst forelsket i øya etter et par dager.
