Blant elefanter, helt på deres premisser
Uforglemmelige «øyeblikk» fra en ettermiddag, kveld og natt blant elefanter i Botswana.
Av Henriette, Blixen Tours
Kort om Abu Camp, Botswana
Abu Camps grunnlag er basert på bevaring av elefanter i tett samarbeid med forskere. I leiren finnes Abu-flokken, som da vi besøkte leiren besto av åtte elefanter.
Om dagen streifer elefantene fritt rundt i Okavango-deltaets villmark blant ville elefanter og andre ville dyr. Om natten vender de frivillig tilbake til leiren for å minimere risikoen for konflikter med ville elefanter og rovdyr.
Uten hjelp fra Abu Camps fantastiske elefantpassere ville Abu-flokken ikke overleve i den ville naturen.
Ankommet med helikopter i Okavango-deltaet
Vi ankom med helikopter til Abu Camp i Okavango-deltaet sent på formiddagen. Her sto frokosten klar på terrassen, og vi satte oss straks på første rad med utsikt over Okavango-deltaet, som imidlertid ikke flommet over av vann, slik det vanligvis gjør på denne tiden av året.
Landskapet var tørt og gult, det var bare et lite område med vann. Det var på samme tid både fantastisk og deprimerende.
Fantastisk fordi vi var på safari og dyrene, krokodiller, flodhester, bøfler, sebraer, sjiraffer, elefanter, aper og mange andre dyr strømmet til for å forsyne seg med vann fra den lille mengden vann som var igjen.
Deprimerende fordi det på denne tiden av året normalt skulle være grønt og frodig og rikelig med vann i området foran leiren.
Luksuriøse suiter med egen terrasse og basseng
Etter frokosten ble vi vist inn i suitene våre, som var superluksuriøse og hadde eget lite utendørsbasseng og terrasse med utsikt over dyrelivet. Jeg tror aldri jeg har vært stresset på en safari før, men akkurat der hadde jeg nesten ikke tid til å pakke ut eller lade kameraet, for det var full aktivitet rett utenfor terrassen.
En apeflokk var i full gang, og det endte dessverre med at en babyape døde, og nå satt jeg og observerte moren som sørget og alt det som foregikk rundt omkring.
På sporet av Abu-elefantene
Sent på ettermiddagen møtte vi guiden vår og kjørte av gårde i den åpne Landroveren. Guiden vår var i kontakt med Abu-elefantpasserne, som observerer flokken om dagen når de streifer rundt i villmarken.
Vi ble guidet til området der flokken befant seg og steg ut av safaribilen. Her hilste vi på elefantpasserne og ble introdusert for de 8 Abu-elefantene.
Noen av dem var veldig nysgjerrige på å hilse på oss, andre var helt likegyldige, og så var det flokkens minste, Shamiso på ett år, som var i full gang med å erte en av elefantpasserne.
Bushwalk i raskt tempo
Etter at vi hadde blitt presentert og fått en orientering om hvordan vi skulle oppføre oss på den forestående bushwalken, begynte vi å vandre ut i bushen.
Det var elefantene som bestemte retningen og tempoet, og jeg må si at det gikk i raskt tempo.
I elefantenes fotspor
Vi gikk gjennom høyt gress og måtte holde godt øye med ujevnheter for ikke å snuble. Heldigvis liker elefantene å gå utenfor stiene, så ofte gikk vi i de sandete hjulsporene, noe som også er ganske god trening!
Flere ganger på turen måtte jeg raskt tre til side fra hjulsporet for å gi plass til en elefant som kom bakfra, og som nærmest lydløst marsjerte av gårde.
En vill, fantastisk og nesten ubeskrivelig opplevelse å følge elefantene gjennom villmarken, hvor vi også møtte andre dyr, inkludert ville elefanter. Vi gikk sammen med elefantene i godt et par timer. Vi var seks gjester fra leiren, som er maksimumsantallet på turene.
På turen hadde vi også muligheten til å snakke med elefantpasserne, og både ut fra samtalene med dem og ikke minst ut fra observasjonene ser man et helt spesielt kjærlighetsbånd mellom dem.
En opplevelse man aldri glemmer
Vi fulgte elefantene hjem til leiren deres, der de tilbringer natten.
Vandreturen var over, og jeg var helt opprømt med smilerynker helt opp til ørene; jeg hadde vært på den mest eventyrlige vandreturen, som jeg aldri vil glemme.
Et magisk øyeblikk under stjernehimmelen
Rett ved siden av elefantenes «soveplass» hadde leirpersonalet kjørt frem den «mobile» baren, så mens elefantene ble skjemt bort med snacks i form av grener, fikk jeg servert en gin & tonic av det hyggeligste personalet.
På samme sted var det satt opp campingstoler i en halvcirkel og et kinolerret, og da solen hadde gått ned og mørket falt på, satte vi oss godt til rette i stolene.
For meg enda et magisk «øyeblikk», utendørs kino under den afrikanske stjernehimmelen, hvor filmen «Naledi – A Baby Elephant’s Tale», historien om en av de åtte Abu-elefantene og deres vanskelige start på livet, rullet over lerretet med «bakgrunnsstøy» fra gryntende flodhester, hylende hyener og løvebrøl, og så sammen med Abu-flokken ved siden av, WOW 😊
tre-retters middag på terrassen
Etter en enestående kinoopplevelse med popcorn og Kleenex (filmen var svært følelsesladet) ble vi kjørt tilbake til selve leiren av guiden vår, hvor vi fikk servert en tre-retters middag på terrassen, mens det var mye å snakke om etter dagens opplevelser.
En natt vi aldri glemmer
Dagen var snart over, men i stedet for å dra tilbake til vår luksussuite for natten, ble vi kjørt tilbake til Abu-flokkens «soveleir».
Her er det bygget et godt 7 meter høyt tårn på trepæler, hvor en trapp fører opp til to plattformer.
På den første plattformen er det en dør inn til et bad med trekk-og-slipp-toalett, servant og dusj.
I enden av trappen ligger den andre plattformen uten tak eller vegger, som var opplyst av lanterner.
På plattformen sto en himmelseng dekket av et myggnett, to stoler, et lite bord og et skap til toalettveskene våre, skoene våre osv. Dette var «soverommet» vårt for natten, en natt under åpen himmel.
Helt alene i bushen
Guiden vår fulgte oss opp til «soverommet» vårt og viste oss hvordan vi skulle bruke en walkie-talkie, som var vår eneste kontakt med personalet, hvis vi skulle få behov for det.
Vi sa god natt til guiden, som kjørte av gårde i mørket.
Følelsen av å være verdens lykkeligste menneske
Vi satte oss i de to stolene, helt alene i bushen, midt på natten, med Abu-elefantflokken som nærmet seg under oss. Det var rett og slett så vilt og så fantastisk!
Vi hadde tatt med oss en «night cab» i form av en Amarulla, og satt nå helt stille og lyttet til Abu-elefantene; noen snorket, andre smaskete mens de sto og spiste av grener, og i det fjerne kunne vi høre klokkefrosker, raslende lyder i krattet og mange andre ukjente lyder.
Vi nøt hvert eneste minutt og følte oss så takknemlige og heldige for dagens opplevelser. Da vi ikke lenger kunne holde øynene åpne, krøp vi under dynen, hvor vi så opp på en stjernehimmel. Den kvelden sovnet jeg med følelsen av å være verdens lykkeligste menneske!
Alle forventningene ble innfridd
Mine forventninger til oppholdet på Abu Camp, som var høye, ble innfridd og til og med overgått.
Nå gleder jeg meg utrolig mye til å igjen kunne sette foten på afrikansk jord for nye «øyeblikk».
Bli kjent med familiemedlemmene i Abu-flokken
Hvis dere har lyst til å se mer om et av familiemedlemmene i Abu-flokken, kan jeg varmt anbefale filmen om elefanten Naledis overlevelse, som både er inspirerende, hjerteskjærende og oppløftende.
Filmen om Naledi kan sees på Netflix: «Naledi – A Baby Elephant’s Tale».
Tilbake til naturen
Når og hvis elefantene viser tegn på at de ikke lenger ønsker eller trenger å bli tatt hånd om av mennesker, blir de sluppet ut i naturen 100 %.
Alle Abus’ elefantunger, som er en del av denne flokken, er blitt unnfanget i naturen etter samvær med ville hannelefanter.
Abu-flokken – åtte elefanter, åtte livshistorier
De åtte elefantene i Abu er matriarken Cathy, født i 1960 i Uganda, hvor hun som ung ble fanget og sendt til en dyrehage i Canada. Senere ble hun flyttet tilbake til Afrika, og i 1990 kom hun til Abu Camp i Okavango-deltaet.
Elefanten Sirheni, født i 1988, kommer fra Sør-Afrika, hvor hun ble foreldreløs. Siden hun kom til Okavango-deltaet i 1990, har Sirheni født fire elefantunger, hvor den første dessverre døde på grunn av for tidlig fødsel, den andre og tredje fødte har begge forlatt Abu-flokken og lever i dag blant ville elefanter, den sist fødte er elefanten Warona, født i 2011, og er fortsatt en del av Abu-flokken.
De to søsknene Lorato og Naledi ble født av den avdøde Kitimetse. Lorato fødte sin første unge, Motlotlo, i slutten av 2018. Den åttende elefanten er Paseka, «påskeelefanten», som overrasket alle med fødselen av Shamiso i april 2018.
Abu Camp er stengt på ubestemt tid
Abu Camp er stengt på ubestemt tid. Hvis drømmen din er å sove under åpen himmel i bushen, er dette fortsatt mulig andre steder i Botswana. Kontakt oss på telefon 7674 0070, så hjelper vi deg med å skreddersy drømmereisen din med en natt under åpen himmel.
